Alt i rute for god tunneldekning

Alle som har kjørt gjennom en tunnel vet at det kan by på utfordringer å få god nok dekning for radio- og mobilsignaler, samtidig som plassen og luftkvaliteten er begrenset. Selv om ulykker i tunneler hører til sjeldenhetene, er det et skrekkscenario for flere av nødetatene. Derfor er det viktig at det nye nødnettet får god dekning også i tunneler.

I første del av denne utbyggingsfasen skal 26,5 km med tunneler i Follo og Østfold bygges ut til å gi god dekning for det nye nødnettutstyret.

– Vi har kontroll på våre ansvarsområder. I tillegg til to tunneler i Oslo som ble ferdigstilt allerede i 2007 er installasjon i de øvrige tunnelene i denne delen av prosjektet godt i gang, sier tunneldesigner Roger Myrbakken i Nokia Siemens Networks.

Tunnelgruppen har ansvaret for radiodesign i tunnelene, utarbeidelse av dokumentasjon overfor Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) og underleverandører, samt oppfølging av fysiske arbeider i tunnelene.

Neste steg innebærer utbygging i Oslo, Asker, Bærum, Buskerud og Romerike. 25 vegtunneler, 9 jernbanetunneler samt T-banesystemet med 23,5 km tunneler skal innlemmes i nødnettet. I alt skal det settes opp 82 tunnelkilometer med nødnettdekning i denne fasen.

Etter hvert som prosjektet skrider frem, vil det bli god radiodekning i hele landet. Nødnettet vil gi økt samfunnssikkerhet og en mer effektiv arbeidshverdag for nød- og beredskapsetatene. Kontinuerlig og god dekning – også i tunneler – er en viktig kvalitet ved leveransen.

Avanserte og utfordrende installasjoner

For å få dekning i tunnelene benyttes eksisterende strålekabler til å distribusjon av signaler. Signalene kommer fra basestasjonen som dekker området via en ny utvendig antenne ved tunnelåpningen til en RF-repeater (Radio frequency). Fra denne går signalene via en combiner, som også ivaretar eksisterende kommunikasjonssystemer i tunnelen og hektes på eksisterende strålekabel der signalene sendes videre. Der tunnelene er for lange til å dekkes kun ved hjelp av RF-repeatere, konverteres RF-signalene til optiske signaler og sendes via fiber til flere optiske repeatere i tunnelen. Antallet optiske repeatere avhenger av tunnelens lengde.

Tunnelene som i dag dekkes av analoge nødsamband, vil bli oppgradert til å kunne distribuere TETRA-signaler. Dermed kan eksisterende installasjoner gjenbrukes, og utbyggingen blir mer kostnadseffektiv. Imidlertid kan kravet til signalnivå i strålekabelen være et kritisk punkt. Ved mistanke om manglende styrke eller kvalitet påvises dette av tunnelgruppen i NSN, men det er tunneleieren – i de fleste tilfeller Statens vegvesen – som har ansvaret for å skifte ut slike kabler ved behov.

Mye nattarbeid i vente

– Størsteparten av arbeidet i forbindelse med bygging av tekniske installasjoner skjer utenfor tunnelene. Arbeid inni, og spesielt i togtunneler skjer i nøye tilmålte tidssoner med lav trafikk, helst om natten. Arbeid i veganlegg er noe enklere ettersom enkelte løp kan stenges og trafikken omdirigeres, sier Roger Myrbakken.

Vegtunneler er bedre utbygd med tekniske rom inne i selve tunnelen, noe som muliggjør installasjonsarbeid selv om trafikken går som normalt. Likevel er det mange nattetimer som skal legges ned når alle tunnelanlegg på Østlandet skal oppgraderes til å gi dekning for det nye, digitale nødnettet. Roger og hans kollegaer føler seg trygge på at det skal gå bra.